Banner er et signal!

Å være under et Banner er ærefult, er aktet høyt. Det skaper stolthet og identitet. Men å være under Banner er også forpliktende.
Herrens Banner er en proklamasjon, at Jesu seiret på korset. Banner signaliserer Guds frelse og seier over synd, død og djevel. Kobberslangen i ørkenen, som Moses reiste opp som et Banner, profeterer den korsfestede Jesus Kristus (4 Mos 21,8f, Joh 3,14f). Fargene og symbolene på Bannere symboliserer ulike aspekter ved Jesu død og oppstandelse.

Oldtidens kulturfolk brukte Banner som ”felttegn” for sine hærer.  Moses hadde kjennskap til Banner fra sin tid som prins i Egypt. Da Israelittene ble angrepet for første gang av ørkenfolket Amalekittene, reiste Moses et alter for Herren som han kalte ”Herren er mitt Banner”. For ”en hånd på Herrens Banner” (2 Mos 17,15f).

Ordet Nēs (hebraisk) i 2 Mos 17 betyr banner, flagg, signal. Det har sin rot fra verbet: å vise frem.  Ordet forekommer 19 ganger i GT. Ellers brukes Degel (hebraisk) (14 ganger). Ordet har sin rot fra verbet: å bli sett, observert. Ordet betyr fane, banner.

Det var Moses som introduserte Bannere for Israelittene, Guds eget folk, da de begynte ørkenvandringen. Hele folket ble utrustet med Banner, og hver familie fikk sitt Banner. Gud befalte dem å slå leir og bryte opp under hver sitt Banner (4 Mos 2,2; 2,34).  Israels Bannere skulle signalisere hvem de stod under, hvem som var deres Gud (2 Mos 17,15). Banner markerte at Gud var med dem. Da folket brøt opp, reiste Gud seg (4 Mos 10,35). Hvor mange forskjellige type Bannere Israelsfolket hadde, vites ikke. Fra gammel Israelsk tradisjon hører vi om fire hovedbanner: Løven (Juda stammen), Menneskehodet (Ruben), Oksen (Efraim), samt Ørnen (Dan).
Se 1 Mos 49,9, Esek 1,5-10; Åp 4,7; 5,5.  David og profetene i GT hadde også kjennskap til Bannere (Sal 60,6f; Jes 5,26; Jer 4,6).

Fra gammel Israelsk tradisjon, var Banneret med ”Løven av Juda” hovedbanneret (se bildet). Judas etterkommere brukte dette banneret i ørkenen (1 Mos 49,8ff, se Joh Åp 4,7, 5,5). Under vandringen i ørkenen gikk Juda-ætten fremst med ”Løvebanneret”, i alt 74.600 menn med familier. Disse var også først i hærtoget, da de slo leir
I Jesajas og Jeremias brukes bildet av Banner som et signal at Gud reiser seg og griper inn i de siste tider (Jes 18,3;62,10; Jer 50,2).

De første kristne overtok sannsynlig Bannertradisjonen fra jødene. I NT har følgende steder den underliggende betydning, av dette å prise/opphøye: å reise et Banner. Luk 1,46; Apg 10,46; 19,17; Fil 1,20. Fra Qumran-funnene fra Jesu tid hører vi om banneret: Gleden i Herren (1 QM 4,14). Det første kjente kristne Banneret er Det seirende Guds Lam, Agnus Dei, inspirert av Åp 17,14. Det beskriver et lam som bærer et Banner, et tegn på de kristne og deres seier, selv gjennom forfølgelser og død.