Kerygma Oas 2010

”Syng for Herren, som bor på Sion, kunngjør Hans storverk blant folkene.”
Sal 9,12

Takk til Jesus for årets Oas i Borås i Sverige! Vi tror Han forbereder, blant annet gjennom Oas, sin brud i Sverige for sin gjenkomst. Vår tjeneste var todelt under Oas. Vi deltok begge i danseteamet på alle formiddags- og kveldsmøter. Vi hadde 2 seminarer om ”Att använda flaggor i lovsången”. I tillegg lånte vi ut ca 100 flagg/Banèr til Oas-folket. I Norge hadde vi et eget forbønnsteam som ba for oss før og under Oas.

Det var en glede å få delta i danseteamet. Diana var tydelig på at vi skulle være i tilbedelse, formidle budskapet og Jesus fra våre hjerter gjennom våre danser. På plattformen opplevde vi fred og konsentrasjon. Gjennom noen av dansene kunne vi merke at Guds kraft gikk ut fra plattformen. Under forberedelsene var vi med på alle samlinger/øvelser i Jäla og Herrjunga. Dansene ble videofilmet og distribuert, slik at vi kunne øve hjemme. For Lars ble det en spesiell opplevelse. Han skulle bli med som barnepasser. På tross av at han ikke var noen danser, følte han en ledelse til å være med allikevel. Han ville gi Herren Jesus og seg selv en sjanse, og. Diana og de andre i teamet hadde tålmodighet og godvilje til dettet. Gjennom uka følte han Gud gjorde en forvandling, et under i ham, da fordømmelser og selvbebreidelser forsvant. Han kunne danse for Gud, til Guds ære. Gud ber oss i lydighet gå inn i gjerninger vi ikke kan av oss selv
(Joh 14,12). Hans mektige arm vil være med oss (Jes 63,12).
Vi hadde også en fantastisk støtte i Tommy, Oaskapellanen, som ba for oss før og etter hver danseøkt. Godt at vi også kunne få god mat mellom slagene. Det var nødvendige pauser.

Torsdags kveld deltok vi også med Banèr på torget. I utkanten av folkemengden måtte vi tåle en del skjellord av ungdommer. Vi kjente at det kostet å bekjenne Jesu navnet, men vi kjente også en glede og stolthet ved å stå under Banèret. På vei hjem til hotellet med våre Banèr på skulderen, stoppet 2 ungdomsgjenger oss. En i den første gruppa ba de andre gå videre. Han fortalte oss at han var arbeidsledig og ønsket forbønn. Han ga sitt liv og sin fremtid til Jesus der og da. Ca 50 m senere stoppet en ny gruppe oss. Lederen gikk med krykker, broren døde i fjor, jenta hans hadde forlatt ham og moren drev med spiritisme. Han var overbevist om at Gud ikke fantes og krevde bevis. Vi fortale det motsatte, at Jesus lever og er her nå. Han ga oss lov til å be for kneet, som var ødelagt pga en ulykke. Han hadde nagler i benet. Lars knelte ned og la hendene på kneet, mens alt fler nysgjerrige ungdommer strømmet til utenfor puben. Det skjedde intet da, men Lars fikk be 2 ganger til. ”Der ser dere, Gud finnes ikke!” ropte han. Elisabeth spurte om hun fikk legge hendene på hans hjerte og be for hans hjertesår, og det fikk hun. Hun ba, og han fikk en fred over seg og ble helt stille. Da var det en i flokken rundt som kom frem og sa: ”Jeg kjenner ham. Det skjedde noe med ham”. Hun gjenntok det igjen. Vi sa vi ville forsette å be for ham, fikk hans fornavn og gikk videre til hotellet. Folkemengden oppløstes rolig og vi fikk gå i fred mot hotellet. Gud være lovet! Han berørte 2 ungdommer (og kanskje flere). Jesus beveger seg bland ungdom, også i Sverige.

Fredag og lørdag holdt vi seminaret: ATT ANVÄNDA FLAGGOR I LOVSÅNGEN. HUR OCH VARFÖR? Seminaret var todelt, en teoridel med det bibelske fundament, og en praktisk del. Totalt deltok 25 mennesker, de fleste hadde ingen erfaring fra før. Fint å se at 5 menn deltok. Vi hadde et eget stav-innslag bare for menn. Det var viktig for oss å utruste og inspirere deltagerne til å kunne bruke Banèr. Derfor fikk de et kompendium til selvstudier. Dagen etter fikk vi en mail fra en fornøyd deltager som hadde kjøpt et Banèr og øvde på det hjemme. Seminar verten med sine medhjelpere gjorde en flott jobb og trygget oss. Vi fikk også formidle en filmsnutt fra You Tube på internett. De sørget også for mørklegging under filmen. Å ha dette gode samarbeidet med seminar verten var supert. En flott sak vi vil ta med oss til Norsk Oase.

Takk til Oasledelsen og takk til Gud.

Immanuel

Elisabeth og Lars Godman
banners@godman.no